Rettferdig valgordning

Rettferdig valgordning

Det nærmer seg valg i Storbritannia og det ser ut til at det blir en meget jevnt valg. For bare noen måneder siden så det ut som om Toryene, de konservative skulle vinne en klar seier, men nå er det betydelig jevnere. På de siste målingene ser det ut til å bli meget jevnt og man frykter såkalt hung parlament som betyr at ingen partier får mandatflertall ved valget.

Storbritannia har et system med enkeltmannskretser, der hele landet er delt opp i 650 enkeltmannskretser og hver krets har et parlamentsmedlem. Systemet går ut på at det partiet som får flest stemmer i en valgkrets får den ene parlamentsmedlemmet kretsen har. Det betyr at hvis et parti får 49,9% i et krets så kan partiet sitte igjen med ingen parlamentsmedlemmer så lenge et annet parti får 50,1%. Jan Erik Mustad beskriver valgordningen på en meget god måte i sin videoblogg som jeg anbefaller. 

Men er dette en rettferdig valgordning? Er det rettferdig at et parti kan få f.eks. 35% av stemmene, men allikevel få et flertall av mandatene i underhuset i parlamentet? Selv mener jeg at dette ikke er en rettferdig valgordning. Men det betyr ikke at jeg synes den Norske valgordningen som er mer rettferdig. For i Norge har man en form for proposjonal valgordning innenfor hver valgkrets(høres komplisert ut) der hvert fylke er en valgkrets og innenfor valgkretsen så skal et parti som får f.eks. 30% stemmer ha 30% av Stortingsmandatene fra det fylket(litt forenklet). Dette systemet kunne vært delvis rettferdig hvis alle fylkene fikk tildelt antall Stortingsrepresentanter i forhold til antall innbyggere. Men i Norge blir fylkene tildelt Stortingsrepresentanter etter flere kriterier enn antall innbyggere, f.eks. antall kvadratkilometer osv osv. Dette kan gi betydelige skjevheter som f.eks. at Finnmark Venstre fikk en Stortingsrepresentant i 2005 som kun hadde 826 stemmer bak seg, mens man i Oslo i snitt må ha nesten 20 000 stemmer bak seg.

Et annet utslag denne valgordningen kan gi er at dagens Regjering fikk færre stemmer enn de borgerlige partiene både i 2005 og i 2009, men allikevel så får de flere stortingsmandater pga. valgsystemet. De hevder selv at dette er en rettferdig ordning, men de samme partiene ropte høyt da Georg W. Bush Jr. vant valget i 2000 til tross for at han fikk færre stemmer enn motkandidaten Al Gore, men som en følge av valgsystemet som til en viss grad kan sammenlignes med Norge så vant Bush. Heldigvis ønsker sterke krefter i USA å endre dette systemet.

Selv så synes jeg at Norge burde være en stor valgkrets der partiene satt opp nasjonale listeforslag, for så at alle innbyggere i Norge fikk like mye å si. En sånn ordning ville gjort at et parti som får f.eks. 20% av stemmene også vil få 20% av mandatene. Altså den mest rettferdige valgordningen man kan få.

Hva mener du? Bør en stemme telle like mye uansett hvor i landet den er avgitt? Eller bør man ta flere hensyn enn antall innbyggere? Mens vi diskuterer så får vi se om det blir prestesønnen, sjarmøren eller overklassegutten som vinner. Merker at VG prøver å overgå de Engelske tabloidene med tabloide oppslag av og til.

  • dagens system er kansje ikke perfekt, men det er langt bedre enn ordningen med enkeltmannskretser hvor man med 49,9% stemmer får 0 parlamentsmedlemer. Det er et svæt urettferdig system. Vi bør heller forbedre den ordningen vi har fremfor å bytte den ut med et som er mye,mye værre.

  • Hvordan kan det amerikanske valgsystemet sammenlignes med det norske? USA har det samme first-past-the-post single member district-systemet som Storbritannia, og er noe helt annet enn Norges proportional representation-system.

    Den ordningen du foreslår vil bety døden for distrikts-Norge, og vil føre til et enda mer sentralisert Norge.

    • Jeg skrev at det til en viss grad kunne sammenlignes. Tenker da på at valgsystemet gjør det mulig å bli valgt som President(få flest valgmenn) og få flertall på Stortinget uten å ha flertall i befolkningen bak deg. Dette av distriktsmessige hensyn.

      Jeg tror ikke et system der hver stemme teller like mye vil bety døden for distrikts-Norge, for det er vel ikke sånn at alle flinke politikere kommer fra Oslo og det sentrale østlandet? Men uavhengig av det, synes du det er riktig å redusere demokratiet for å få kvotert inn politikere som ikke har velgerne bak seg?

  • Ja, ok, sånn sett skjønner jeg hva du mener. Forskjellene er dog uansett mange flere og mye større enn likhetene.

    Jeg vil ikke si at det blir å redusere demokratiet, men det er et faktum at ledende politikere i de fleste partiene kommer fra strøk med stor befolkningstetthet. Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten er alle fra enten Oslo/urbant Østland eller Bergen. Jeg ser ikke helt for meg at partier som Høyre, Arbeiderpartiet eller FrP kommer til å få veldig mange ledende politikere fra Distrikts-Norge i nærmeste fremtid. Se bare på Søviknes, som nettopp tapte mot en østlandspolitiker i kampen om plass i sentralstyret. Oslopolitikeren Dagfinn Høybråten reiste til Rogaland for å få plass på Stortinget, og kom inn på bekostning av en lokal KrF-er. Disse tendensene kommer til å bli enda sterkere om man endrer ordningen man har nå.

    • Ser poenget ditt, men er allikevel sterkt uenig med deg. Først det rent prinsippielle, i et demokrati så er det innbyggerne som skal avgjøre, da må også hver eneste innbygger ha like mye å si gjennom valg. Det blir i forhold til min rettferdighetssans urettferdig og udemokratisk at noen menneskers stemme skal bety mer enn andre sine.

      Med min ordning vil det nok være et flertall av politikere fra det sentrale østland ja, men det er også pga at det bor flest mennesker der. Men vi har mange profilerte og ledene politikere utenfor det sentrale østland, her er noen:

      – Trond Giske(Hvis du kan kalle trøndelag distrikt da)
      – Per Sandberg
      – Sigbjørn Johnsen
      – Ketil Solvik Olsen
      – Øyvind Korsberg
      – Per Willy Amundsen
      – Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
      – Knut Storberget

      Sånn kunne jeg fortsatt lenge, men Norge har flere fremtredene politikere utenfor Oslogryta, Bergen og Stavanger.

      Når du viser til at Terje Søviknes ikke ble valgt så var jeg aktiv på det landsmøtet og det skyldes politisk uenighet, ikke hvor folk kom fra.

  • Ole D.

    Det norske systemet gir god representasjon, og kan gi tilnærmet nøyaktig fordeling med noen små små endringer.

    Det er faktisk lagt inn to regler som skal FORHINDRE at systemet gir best mulig samsvar med stemmetall.

    1) Styringstillegget, som gjør at store partier (Oftest Ap og Frp) får for mange representanter fra valgkretsen.

    2) Sperregrensa, som gjør at små partier blir diskvalifisert fra fordelinegn av utjevningsmandater.

    Du nevner den såkalte «reinsdyrparagrafen» (grisgrendte strøk er overrepresenterte), men den trenger ikke ha noen skjev effekt på mandatfordelingen mellom partiene, så lenge de to reglene jeg nevnte over blir fjernet.

    Ved siste valg ville Venstre og Pensjonistpartiet tjent på en enklere valgordning.

Goto Top