Løy om voldtekt – slapp å betale

Løy om voldtekt – slapp å betale

En kvinne i anmeldte en mann hun hadde hatt frivillig sex med for voldtekt i 2011. Hun holdt på løgnen over lengre tid og over flere politiavhør. Heldigvis avslørte politiet denne meget grove løgnen og kvinnen ble anmeldt for falsk anmeldelse. Saken har vært en meget stor belastning for den uskyldige mannen som over lengre tid måtte ha beskyldningene hengende over seg og det gikk så langt at deler av hans familie og venner begynte å tvile på mannen. Det å bli anmeldt for voldtekt når det ikke har skjedd må være en forferdelig opplevelse for den det gjelder og faren for justismord er i høyeste grad til stedet. Siden de hadde hatt frivillig sex er så absolutt muligheten til stede for at han kunne blitt dømt hvis politi og rettsvesen ikke hadde oppdaget at kvinnen løy og hvis de hadde ment at kvinnen hadde større troverdighet enn mannen. Da hadde livet til mannen vært ødelagt på mange måter etter at han hadde sluppet ut av fengsel.

Voldtekt

Det å anmelde en person for falsk voldtekt er ikke bare en særdeles ondsinnet handling ovenfor den man feilaktig anmelder, det er også med på å gjøre situasjonen til kvinner og menn som opplever voldtekt langt vanskeligere. De som opplever voldtekt vil ha vanskeligere for å bli trodd og domstolene kan bli enda mer redd for å dømme overgripere siden det er så mange som kommer med falske anmeldelser. Dette er skremmende å tenke på og viser alvorlighetsgraden i falske anmeldelser.

Kvinnen innrømmet i rettsaken mot henne løgnen og hun ble heldigvis dømt men som vanlig i Norge fikk hun en mild straff og må kun sone i tre måneder. Etter min mening hadde en rettferdig dom i dette tilfellet vært at hun måtte sone like lenge som mannen hun feilaktig anmeldte hadde risikert hvis kvinnen ikke hadde blitt avslørt. Men dette får man ikke gjort noe med all den tid vi i Norge har en regjering som er mer opptatt av å synes synd på de kriminelle og derfor har et alt for lavt straffenivå for mange kriminelle handlinger.

Rettsaken mot kvinnen og politietterforskningen kostet samfunnet store beløp og vanlig praksis er at den dømte, i dette tilfellet kvinnen måtte betale saksomkostningene med rettsaken. Her valgte rettet å la kvinnen slippe å betale dette og heller la skattebetalerne ta regningen for kvinnens ugjerninger. Begrunnelsen til retten for at hun skulle slippe å betale saksomkostningene er at hun ikke er i stand til å betale dette. Dette er et håpløst argument og det sier seg selv at en ung kvinne på 21 i løpet av livet sitt selvfølgelig vil ha inntekt i mange mange år som kunne gått til å betale saksomkostningene. Denne praksisen fra domstolene bør man endre, hvis ikke kommer jeg neste gang jeg får baksmell på skatten til å sende et brev tilbake til skattemyndighetene om at jeg mener jeg ikke er i stand til å betale baksmellen og derfor skal slippe det.

 

Goto Top