Hjelper sosialhjelp?

Hjelper sosialhjelp?

Norge har som kjent meget gode velferdsordninger som oppfattes som veldig lukrative, noe som blant annet resulterer i betydelig innvandring. For å motvirke dette ønsker noen å redusere velferdsgodene i Norge. Selv så mener jeg man heller bør begrense innvandringen slik at vi kan opprettholde tilfredstillende velferdsgoder i Norge.

Uavhengig av dette er det betimelig å spørre om velferdsgodene i Norge virkelig hjelper oss. I dag vet vi at nesten hver tredje person i yrkesfør alder ikke jobber og heller er på uføretrygd, sosialhjelp osv. Mange av de som i dag mottar uføretrygd har et oppriktig behov for uføretrygden og de skal få beholde den. Likevel mener jeg vi bør ha betydelig strengere kontroll med hvem som lever på skattefinansierte goder. Jeg nekter å tro at vi Norge har en såpass syk befolkning at hver tredje person ikke kan jobbe. Jeg var nylig i Krakow, Polen, det er et land og by som ikke er i nærheten av å ha norske velferdsgoder, arbeidsmiljø, hjelpemidler etc. Allikevel har Krakow en arbeidsledighet på kun 4,1%, mens i Norge står rundt 35% av arbeidsstokken utenfor arbeid. Jeg vil selvfølgelig ikke at Norge skal få polsk standard på sine velferdsgoder, men det må være lov å stille spørsmål om måten vi har innrettet våre velferdsgoder gjør at altfor mange mennesker ikke jobber, men i stedet lever på skattefinansierte ytelser.

Sosialhjelp er en velferdsytelse som gis til personer som er definert som friske nok til å jobbe og som ikke mottar arbeidsledighetstrygd. Altså mennesker som i utgangspunktet burde jobbet eller i det minste søkt om jobb. Det er derfor skremmende å se at man nå har en økning i folk som mottar sosialhjelp. Kan det hende at vi har gjort det for lett å få sosialhjelp? Hvis friske og arbeidsføre mennesker mottar sosialhjelp, har de da nok insitament til å prøve å komme tilbake til arbeidslivet?

Konklusjonen min er at vi bør ha strengere regler for å motta skattefinansierte velferdsgoder og kontrollrutinene må økes. Vi må også bygge flere insitamenter for å få folk ut i arbeid og da må vi stille kritiske spørsmål ved systemet rundt sosialhjelp. Vi må tørre å ta debatten, også rundt sykelønn, men vi må også respektere at enkelte mennesker har et reellt behov for offentlige velferdsgoder. Jeg vil likevel påstå at dette ikke gjelder for 35% av Norges befolkning.

Goto Top